Enebakk - et sted på verdenskartet
Så nærmer kommunevalget seg, og spenningen dreier seg igjen om Enebakk i det hele tatt kommer til å synes på kartet. For to år siden gikk Enebakk inn i historien som en av to kommuner i Akershus der FrP ble større enn Arbeiderpartiet. Mange lurte på hva det kom av - hva er det med folk i Enebakk, som stemmer FrP? Men Enebakk kom ikke på verdenskartet for det.
I år dreier det seg ikke om Carl I Hagen eller Siv Jensen. Det dreier seg heller ikke om Jens Stoltenberg eller Jonas Gahr Støre. Det dreier seg om Enebakk i de neste fire årene skal ha et borgerlig eller sosialistisk flertall. Om ordføreren skal komme fra Høyre eller FrP, eller fra et rødgrønt flertall.
Hva er forskjellen, vil noen kanskje spørre. Tro ikke at det ikke er noen forskjell!
Høyre har ikke klart å løpe løpet helt ut - det er ikke noe samlende borgerlig flertall bak dagens Høyre-ordfører. Tvert i mot - Høyres egne folk gir uttrykk for frustrasjon over både møteledelse og lange møter:
http://h-politikk.blogspot.com/ . FrP er det vel ingen som riktig vet hva mener i viktige saker for kommunen. De som er tilhørere på både budsjettseminar og utvalgsmøter, opplever derimot at det kommer friske innspill om å legge ned kommunale arbeidsplasser, og om at det er helt OK for lokalpolitikere å "synse" på møter.
OK, OK, jeg vet - hvorfor kritisere politiske motstandere i stedet for å fortelle om hva eget parti ønsker å få gjenomført. Se på overskriften. Enebakk er et sted på verdenskartet. Fordi det er et fantastisk sted å bo - et sted med livskvalitet, med natur, tilhørighet og en enestående kultur. Vi er snart 10.000 arbeidere (noen har vært, noen skal bli) som vil at Enebakk skal være et sted på verdenskartet der det er både vilt, bever, turområder, gode oppvekstvilkår for barn og unge --- et litt langt steinkast fra Oslo. Dette er det viktig å slåss for. For å få til det, kreves det fellesskapsløsninger - ikke la markedskreftene få bestemme hvordan Enebakk skal se ut om noen år.
Det er ingenting så stille i verden som sne....
Dette må være den lengste vinteren i manns minne, i hvert fall her i Enebakk, og ihvert fall siden 60-tallet? Vakkert og mystisk landskap med snø i haugevis, trolsk månelys og knallkulde.
Men hva klager jeg over? Jeg har det vakreste landskapet på hele Østlandsområdet rett utenfor stuevinduet, jeg ser meiser og andre glupske fugler knase i seg meiseboller og annet godt 1 meter fra nesetippen til Pus (som selvsagt er inne), og jeg har en glødende tre-etasjers ovn som gir varme til hele huset. Elg og rådyr labber over snødynene og viser at de fremdeles er i live, til tross for gaupe og rev. Og musene koser seg med det som faller ned i snøen fra meisebollene, til Pus' frustrasjon og glede.
Så får jeg heller ønske evig verdensfred, at ingen sparker og slår unge gutter i fengsel, selv om de er av en annen rase eller annen religion, og så ønsker jeg helt til slutt at det ikke lenger er behandlingskø i psykiatrien, og at alle bibliotekarer tar til vett og heller spiller på lag med alle andre enn å føre krig med de ikke-rett-troende. For i den leiren er det mye dogmatikk.
Ole Paus kommer til Enebakk...
søndag 3. oktober på kulturkafeen på Holtop! Glem søndagstur i regnvær og med våte sokker. Her skal det være kultur! Til tross for at noen av bygdetrollene i Enebakk ønsker alt som smaker av kultur dit pepperen gror, klarer de ikke å ta knekken på "the Enebakk spirit". Når vi enebakkinger skal handle mat og vin og klær, drar vi til Ski eller Lillestrøm. Når vi skal gå på kino gjør vi det samme - eller vi drar til tigerstaden. Det meste vi trenger henter vi jo derfra, sånn som lønninga vår :-)
Men nå kommer altså Ole Paus til Enebakk, i stedet for at Enebakk må komme til Ole Paus.
Høstmørke og elgjakt
Trettifem minutters kjøring fra Trafikkmaskinen i Oslo er det nå mørkeblått, litt antydning til stjerneklart, og elgjakta er snart i gang. I den mørke skogen rusler det nok ei elgku eller to med kalv, lykkelig uvitende om at i denne samme kvelden pusses det gevær, fylles opp med akevitt på termoser og bunkres hundemat på boks. Elgjakta står for tur.
For her i Enebakk ligger det nok i genene til mange, denne underlige tidsregningen som alt annet må forholde seg til: før og etter jakta. Bare noen få dager til er det før jakta, og så braker det løs. Disse kommende dagene holdes unger og hester i kort løpestreng. Det eneste vi håper på, er at en eller annen sliten elgbikkje kommer på besøk. Det har hendt før.
