Dette må være den lengste vinteren i manns minne, i hvert fall her i Enebakk, og ihvert fall siden 60-tallet? Vakkert og mystisk landskap med snø i haugevis, trolsk månelys og knallkulde.
Men hva klager jeg over? Jeg har det vakreste landskapet på hele Østlandsområdet rett utenfor stuevinduet, jeg ser meiser og andre glupske fugler knase i seg meiseboller og annet godt 1 meter fra nesetippen til Pus (som selvsagt er inne), og jeg har en glødende tre-etasjers ovn som gir varme til hele huset. Elg og rådyr labber over snødynene og viser at de fremdeles er i live, til tross for gaupe og rev. Og musene koser seg med det som faller ned i snøen fra meisebollene, til Pus' frustrasjon og glede.
Så får jeg heller ønske evig verdensfred, at ingen sparker og slår unge gutter i fengsel, selv om de er av en annen rase eller annen religion, og så ønsker jeg helt til slutt at det ikke lenger er behandlingskø i psykiatrien, og at alle bibliotekarer tar til vett og heller spiller på lag med alle andre enn å føre krig med de ikke-rett-troende. For i den leiren er det mye dogmatikk.
posted by Tone @ 2:36 p.m.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home